Salmenes 69
Norsk (1930)
1Til sangmesteren; efter Liljer*; av David.

2Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

3Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

4Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

5Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

6La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

7For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

8Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

9For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

10Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

11Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

12De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

13Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

14Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

15La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

16Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

17Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

18Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

19Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

20Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

21De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

22La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

23La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

24Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

25Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

26For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

27La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

28La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

29Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

30Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

31og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

32Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

33For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

34Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

35For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem,

36og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.

Det Norsk Bibelselskap (1930)

Bible Hub
Psalm 68
Top of Page
Top of Page