1Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. (2) Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

2Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

3Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

4Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

5Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

6Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

7Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

8da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

9Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

10Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!

11Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

12Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

13Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*.

14Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**.

15Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**.

16Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

17Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*.

18Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

19Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

20Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

21Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

22Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

23forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

24De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

25Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

26Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

27Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.

28Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

29For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver.

30Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.

31Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

32I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

33ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

34Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

35Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!