1Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

2Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

3I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

4Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

5Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

6Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

7Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

8Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

9Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

10Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

11De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

12Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

13Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

14Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

15Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

16Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

17Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

18De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

19De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

20Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

21Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

22Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

23Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

24De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

25Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

26Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

27Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

28Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

29Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

30Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

31Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

32Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

33I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.

34Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

35En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.