1Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

2Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

3Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

4Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

5Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

6I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

7Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

8Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

9den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

10og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

11idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.

12Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

13og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

14tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

15Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

16Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*.

17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*,

19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

20Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

21Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

22forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

23Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

24Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.

25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

27De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

29Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

30Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

31Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

32Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

33og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

34Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall,

35og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

36Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

37Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

38Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

39Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

40De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

41Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

42For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

43og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

44og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

45forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!