1Salomos ordsprog. / En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

2Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

3Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

4Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

5En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

6Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

7Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

8Den som har visdom i hjertet, tar imot [Guds] bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

9Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

10Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

11Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

12Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

13På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

14De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

15Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

16Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

17En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

18Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

19Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

20Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

21Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

22Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

23For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

24Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

25Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

26Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

27Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

28De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

29Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

30De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

31Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

32Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.