1Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger. 2Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

3Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?

4Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

5For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill. 6Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. 7For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. 8Men alt dette er begynnelsen til veene.

9Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. 14Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

15Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! - 16da må de som er i Judea, fly til fjells, 17og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus, 18og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. 19Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! 20Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten! 21for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli. 22Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet. 23Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det. 24For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig. 25Se, jeg har sagt eder det forut.

26Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke! 27For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være. 28Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

29Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. 31Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.

32Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; 33således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. 34Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. 35Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

36Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader. 37Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; 38for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, 39og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være. 40Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. 41To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

42Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer. 43Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. 44Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

45Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 46Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. 47Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. 48Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid, 49og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, 50da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, 51og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.