1Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes 2- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler - 3da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea. 4Han måtte da reise gjennem Samaria. 5Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; 6og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

7En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! 8Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. 9Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner. 10Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann. 11Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? 12Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? 13Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; 14men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

15Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann! 16Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! 17Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; 18for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant. 19Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. 20Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede. 21Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; 23men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. 24Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet. 25Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. 26Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

27Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne? 28Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: 29Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias? 30De gikk ut av byen og var på veien til ham.

31Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et! 32Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om. 33Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham? 34Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning. 35Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten! 36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; 37for her er det et sant ord at en sår og en annen høster. 38Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

39Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort. 40Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager. 41Og mange flere trodde for hans ords skyld, 42og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

43Efter de to dager drog han derfra til Galilea; 44for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. 45Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.

46Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn; 47da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. 48Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke. 49Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør! 50Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk. 51Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde. 52Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham. 53Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus. 54Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.