1Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. 2Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. 3Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. 4Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. 5Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. 6Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. 7Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! 8Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. 9Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; 10for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

11Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. 12Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. 13Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. 14Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss. 15Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet. 16Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund. 17Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. 18Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. 19Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer! 20Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; 21for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. 22Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; 23hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter. 24Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! 25- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! - 26Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 27Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

28Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

29Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa: 30Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit! 31Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den. 32Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem. 33Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen? 34De sa: Herren har bruk for den. 35Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den. 36Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien. 37Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

38Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

39Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler! 40Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

41Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: 42Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine. 43For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider, 44og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

45Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der, 46og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

47Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien. 48Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.