1Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!

2For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.

3Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,

4og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.

5En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.

6Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.

7Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.

8Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.

9Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.

10Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

11Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

12Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?

13Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!

14Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

15Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!

16For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.

17Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,

18forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.

19La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

20For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

21Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;

22for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?

23Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

24Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;

25men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.

26Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

27Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

28Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

29Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

30Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

31og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.

32Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:

33[Sier du:] La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -

34så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.