1Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen; 2men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt. 3Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom; 4men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår. 6Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader! 7Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

8Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder; 9men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den? 10I tar vare på dager og måneder og tider og år; 11jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

12Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig; 13men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder; 14og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus. 15Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem. 16Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten! 17De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem. 18Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder. 19Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder! 20Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

21Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven? 22Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne; 23men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet. 24I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar. 25For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn. 26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

27for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

28Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. 29Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

30Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

31Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.