1Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn. 2Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn. 3Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.

4Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud: 5Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene 6og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

7Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

8Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

9Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

10Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

11Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

12Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,

13I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

14Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.

15Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

16den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!

17Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

18idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,

19da I var en liten flokk, få og fremmede der.

20Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.

21Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

22Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

23Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!

24Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!

25For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.

26For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.

27Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.

28Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!

29Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!

30Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.

31Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.

32Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!

33Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.

34Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

35Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.

37Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag, 38og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere. 39Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon. 40forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel, 41og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig, 42og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.

43Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.