1Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark. 2Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid. 3Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? 4For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; 5men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor. 6Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld. 7I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

8Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

9men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

10Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det: 11Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

12Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord? 13Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot. 14La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

15Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss! 16Men han sa: Er også I ennu uforstandige? 17Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei? 18Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. 19For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse. 20Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

21Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon. 22Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd. 23Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss. 24Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus. 25Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig! 26Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder. 27Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord. 28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

29Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der. 30Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, 31så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

32Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien. 33Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk? 34Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker. 35Da bød han folket sette sig ned på jorden, 36og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket. 37Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle. 38Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

39Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.