Norsk (1930) 1Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. 2På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. 3Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. 4Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. 5Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. 6Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. 7Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? 8Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt? 9Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela. 10Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd. 11Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid. 12Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde. 13Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud? 14Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene. 15Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. 16Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv. 17Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit. 18Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv. 19Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. 20Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |