Norsk (1930) 1Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler. 4Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, 5ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud, 6som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. 7Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant, 8hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet! 9For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet; 10for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet. 11For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet. 12Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet, 13og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant. 14Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus. 15Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses; 16men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort. 17Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |