1For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet 2og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet, 3og de åt alle den samme åndelige mat 4og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus; 5allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

6Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. 7Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke! 8La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen! 9La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger! 10Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren! 11Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. 12Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller! 13Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

14Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen! 15Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier! 16Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme? 17Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød. 18Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret? 19Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til? 20Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder. 21I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord. 22Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

23Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger. 24Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste! 25Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det; 26for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til. 27Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det. 28Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld! 29Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? 30Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære! 32Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet, 33likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.