Norsk (1930) 1En salme av David, da han var i Juda ørken. (2) Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann. 2Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet. 3For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig. 4Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender. 5Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig. 6Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene. 7For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. 8Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe. 9Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp. 10De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever. 11Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |