Norsk (1930) 1Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, 2Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler! 3Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet. 4Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela. 5Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss! 6Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 7Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 8Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland! 9Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 10Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 11Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 12Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |