Salmenes 102
Norsk (1930)
1En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. (2) Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

2Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

3For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

4Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

5For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

6Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

7Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

8Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*.

9For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

10for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

11Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

12Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

13Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

14For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

15Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

16For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

17Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

18Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

19For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

20for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

21forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

22når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

23Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

24Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

25Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

26De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

27men du er den samme, og dine år får ingen ende.

28Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

Det Norsk Bibelselskap (1930)

Bible Hub
Psalm 101
Top of Page
Top of Page