Norsk (1930) 1Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
2og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,
3at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;
4for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.
5Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves 6Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder, 7så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro. 8For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren. 9For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn, 10idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro? 11Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder! 12Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder, 13forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |